New Zeland - Going north

Kiora - betyr "Hei" eller "Velkommen" på Maouri, det har vi lært i dag.

Dag 1 på denne turen går med til å kjøre nordover til Paihia. En liten omvisning på Waitangi - Treaty grounds og en tur til fantastiske Russel er det vi får med oss på første dagen av turen, men det er ganske mye. Bussturen var laaang. Men vi er blitt glad i å ta buss, så lenge aircondition virker og setene sitter fast så er vi mer enn fornøyde. Noen ganger har de sikkerhetsbelter også. 

Russel, "the best thing about Paihia is the view from the water front towards Russel", sitat fra den lokale sjarmerende guiden vår Steve på Russel. (Merkelig veldig likt sitat som vi fikk fra vår gudie Dave på Waiheke om Auckland "Det beste med Auckland er ustikten mot Waiheke"). De har en politimann på øya Russel i følge Steve, det holder akkurat for å ha kontroll på alt som skjer og de 3 kriminelle på øya. Det er store forhold her.

De trenger ikke etternavn på dette stede, om du kommer dit og spør etter Steve eller Sally, så vet de hvem du snakker om. Sally´s er den beste lunsjrestauranten på øya, i følge Steve og det er Sally som eier den, pussig. Nå har dere lært at jeg ikke stiller spørsmål ved påstander fra guider, så vi spiste på Sally´s. Maten var god, vin var enda bedre og utsikten helt super :-) I tillegg så hadde vi vær gudene på vår side denne dagen også.

På turen nordover til Reigna Light house så stopper vi på Doubtless Bay for morning tea. Det var et veldig vakkert sted. Kjøpte forøvrig kaffe til "morning tea".

Neste stopp eller var det stoppet før? I alle fall vi stopper ved et gigantisk Kauri tre. Det største som finnes nå faktisk. Helt uten at jeg har dokumentert det, men jeg mener at jeg får høre det flere av turene på NZ. Men når det er sagt, så var treet både tykt og høyt og helt sikkert grusomt gammelt over 1000 år om ikke 2000. 

Ved det treet fikk jeg forøvrig tilsnakk av en dame fordi jeg tråkket på gresset... "Du skal itte trø i graset. Speda spira lyt få stå."... Nå også på New Zealand, i en litt mindre hygggelig tone, men sikkert like vel ment. Om ikke annet så tråkket jeg ikke på graset og jeg har nå lest hele diktet av Einar Skjæraasen, ganske fint faktisk.

Så er det 90 miles Beach, den er en registrert, og dette er viktig registrert, hovedvei. En strand. Forrholdsvis lang. 

Ninety Miles Beach - dvs ku miles. En ku går ca. 30 miles pr. dag (?) og når en ku bruker 3 dager fra start til enden av stranda så blir det 90 miles må vite. I senere tid har de målt og kommet frem til at stranden er ca. 60 miles lang. Ku mil? Hvordan i alle dager kom de på det, at en ku går 30 miles pr. dag - de må jo ha målt dette på en eller annen måte.  Kunne de ikke ha brukt denne metoden på å måle stranda? I steden for å sende en haug med kuer av sted og se hvor lang tid de bruker fra start til slutt. Jeg undres bare litt.

Sand boarding på 90 (60) miles beach! Mrsmt! Ikke så veldig farlig og skummelt som en skulle tro og du får  sand ikke bare overalt på kroppen, men også kjeften full om du ler på vei ned... Så det anbefales ikke å le ved sandboarding. 

Reigna light house - hvor Stillehavet møter Tasmanhavet. Det var fint vær og havene møttes under rolige forhold.