Bali 13 august

Sover akkurat som hjemme... dvs at jeg sovner sånn rundt 5 om morgenen. Helt fantastisk dette med tidssoner og sånn altså..

På den annenside, her er det alltid varmt og godt uansett når man sovner eller våkner. Sol er det også når jeg våkner, selv om den har stått opp når jeg sovner. Litt irriterende, men det går seg vel til og jeg har det ikke travelt og ingenting jeg skal nå så da så.

I dag har jeg oppholdt meg utenfor stranden - føler meg litt "engelsk sydenturist dag 2", så da er det ok og la huden hvile litt.

Så jeg har vimset rundt her på Bali, tær og fingre har fått en overhaling og kafeer er flittig besøkt. Må passe på veskebalansen, som Tove bruke å si.

Noen ganger lurer jeg på om jeg er litt vanskelig, vel det lurer jeg vel strengt tatt ikke på, men i dette tilfellet så tror jeg kanskje at det er lov. ....  

Hvem med hode skrudd på rette veien tenker tanken "Du i dag tror jeg sannelig at vi tar med oss våre 3 Python slanger på en liten lufte tur ute blant folk" ?? HÆÆÆ??? HÆÆÆ??? Hadde det enda vært en luring som tydelig viste at han/hun "solgte opplevelse" av og holde eller ta bilde av de forferdelig stygge ekle krapylene, så er det en ting. Jeg vil understreke "VISTE TYDELIG", så en stakkar kan gå milevis utenom. Men neida, dette var et par, riktig nok et litt odde par, som spaserte rundt i gaten blant folk som ingenting og det eneste måten og oppdage disse krapylene på var at noe beveget seg litt spesielt rett i nærheten av deg og vislet litt. HÆÆÆ!!! Dette odde paret kan foresten fort være en av naboene deres, de så ut til kunne være Kari og Ola Dunk. Kanskje de drar hjem snart...

I kveld har jeg med livet som innsats spasert hjem. Jeg tenkte at nå som jeg er blitt så godt kjent med kjøremønster og trafikken her må jeg vel kunne klare det eller fordi jeg lyser i mørket (au)  så kan ikke hordene av scootere unngå å se meg :-) så det må jo gå bra. Det gjorde det.